Skjenkeforbud. Avisene skriver om restauranteieres fortvilelse og frustrasjon. Og i kommentarfeltene trives bedrevitere som synes det er toppers at kranene blir skrudd av.
Jeg forundrer meg stadig over folks behov for å fremheve hvor gode mennesker de er, alternativt fortelle hvor dårlige valg andre tar, eller rope ut hvor dumme alle er som ikke tenker det samme som dem selv.
I Drammens Tidende står folk står tett i tett med munnbind sier de er glade for skjenkeforbudet fordi de nå slipper å fortelle at de ikke drikker. Jeg humrer litt sammen med alle de over hundre som har trykket liker på kommentaren som lurer på hvorfor de ikke klarer å holde meter´n selv om de er edrue …
Gunn, Petter, Kjell, Kari og Ola og mange flere har fått et akutt behov for å fortelle omverdenen hvor vidunderlig det er å nyte en god middag på restaurant og samtidig nippe til et lite glass vann.
«Det må da gå an å kose seg uten drikkevarer». «JEG klarer meg fint uten»! og «Maten smaker best uten alkohol». «Steng polet også»! «Det er til pass for folk at ting stenger når de ikke klarer å begrense alkoholinntaket sitt»!
Det er så innmari mange som har behov for å fortelle at du er et alkoholisert svin om du liker en fyldig rødvin til biffen.
Har jeg misforstått?
Er skjenkeforbudet innført for å få folk til å slutte å drikke? Er det et ledd i å avruse folket?
Jeg forstår at noe må gjøres med den akselererende smitten, men seriøst, er det ikke mer smitteforsvarlig å la folk sitte ved et bord i offentlighet og dele en flaske vin, enn å samles ti stykker til fest i heimen med en vinkartong eller tre på deling?
Jeg synes det er underlig at det å spise på restaurant blir mindre smittefarlig når man drikker julebrus og vann.
Lurer også litt på om det er farligere å gå på shoppingsenter, prøve en genser som andre har dratt over hodet, for så å stimle sammen i kø foran kassa.
Det er mye som forundrer meg, ikke minst min egen trang til å måtte lese alle kommentarene, og bare må komme med små utbrudd samtidig som jeg tvinger meg selv fra å skrive: Men hvorfor har alle så voldsomt behov for å si meningen sin og samtidig fortelle at alle andre tar feil?
MEN …
så slår refleksjonen tilbake og treffer meg som et speilbilde: er jeg et bedre menneske når jeg latterkvalt leser kommentarer høyt for mannen min mens vi spiser middag og nipper til et glass av unevnt innhold? Og sitter jeg ikke her og ytrer meg nå i dette blogginnlegget like mye som de som skriver i kommentarfeltene?
Jeg skal snart skrive liste over ting jeg vil gjøre/lære/oppleve/erfare i det nye året, en av tingene som skal stå på min liste er:
Slutt å være så j&v#@ selvrettferdig!
Jeg skal gjøre det jeg kan for å svelge det 😉
God jul til alle med melkebarter.
God jul til alle med bobler i kroppen.
God jul til alle med humlebrygg i halvlitesglass.
God jul til alle med sportsdrikk på boks.
God jul til alle med fermentert druer.
God jul til alle med kaffe og te i koppen.
God jul til alle som suger pupp.
God jul til alle med varm sjokolade.
God jul til alle med rykende varm gløgg.
God jul til alle som gjør vin til vann.
Og god jul til alle som faktisk er så heldige at de har noe i glasset.
En får gjøre som en vil…. Merkelig det der hvor andre elsker å fortelle deg hvordan du skal leve, spise drikke! Trimme…osv.
Om du ikke drikker så behøver vel ikke andre gjøre det? Jeg liker god vin til god mat. Men blir dessverre syk av alkohol. Men jeg kjøper vin til min bedre halvdel hele tiden. Hvorfor skulle jeg ikke det. ? Det er langt mellom moderat drikking og faktisk ha et alkoholproblem. Virkelig. Summen av massen blir: gjør hva faen du vil. Det raker ingen andre.
Godt reflektert, Eivor Helene!
Du har tydeligvis funnet en god balanse og aksepterer at alle er forskjellige og har forskjellige behov.
Takk for at du tok deg tid til å svare <3
God jul både med og uten vin, ja, takk begge deler sier jeg også 😉