Foto: Cecilie Johannessen, Lierposten

Hvordan få en romankarakter til å leve?

Er du nysgjerrig på hvordan jeg arbeider med å skape personene jeg skriver om i bøkene mine?

Jeg skal røpe en hemmelighet. 

Jeg bruker enneagrammet.

Enneagrammet – what?

For å forklare siterer jeg fra nettsiden til Ennea.no

«Enneagrammeter nok det mest komplette og detaljerte verktøy vi har i dag, innenfor kommunikasjon, personlighetsutvikling og motivasjon.

Det er kort fortalt en modell med 9 forskjellige personligheter.
Så enkelt kan det sies.

Men helt så enkelt er det ikke.
Enneagrammet er en av vår tids mest dybdegående personlighetsmodeller.
Gjennom Enneagrammet blir vi gjort kjent med motivet bak adferden vår. Det vil si den dypereliggende årsak til at vi reagerer som vi gjør.»

Si meg hvilken type du er, så skal jeg si deg hva du sier. 

Dyptliggende årsaker til hvordan man reagerer, og hva man gjør og sier, står sentralt i Liksteinen.

Nå kan du bli kjent med noen av personene du vil møte i min nye bok og høre hvordan jeg tenker at de ville svart på nøyaktig det samme spørsmålet. Siden jakt er et av temaene i romanen valgte jeg dette spørsmålet: Hva tenker du om å jakte på dyr?

Og før du leser videre. Stopp!

Tenk et sekund på hva du selv ville svart. Og kanskje blir du litt mer kjent med deg selv også når du leser videre.

Sånn svarte noen av mine sentrale romankarakterer:

Verner Jacobsen er den stødige og ettertenksomme politiførstebetjenten som smugstrikker på fritiden, hvis han ikke fordyper seg i poesi eller går tur med hunden Lorca. Han er gift med Ingrid som er forfatter og periodedranker. Verner har tidligere mistet en nesten voksen sønn. Nå venter han barn med Ingrid, samtidig som han ikke klarer å fri seg fra den gjensidige tiltrekkingen til sin kollega Bitte Røed.

Verner er type 1. Perfeksjonisten og en ener vil vurdere om det å drive jakt er riktig eller galt.

Han ville kanskje sagt: 

«Det er feil å drepe dyr. Vi skal bevare liv, det er lite eller ingenting som tilsier at vi må ta livet av dyr for å skaffe mat. Men skal man først jakte får man gjøre det med det våpenet som er mest egnet. Å bruke pil og bue, for eksempel, blir feil, det krever presisjon av jegeren.» 

Bitte Røed er singel etter at hennes mann forlot henne i første bok (Stolpesnø) for en kvinne som var åtte år yngre og femten kilo lettere enn henne. Sammen har de to barn. Bittes viktigste kjennetegn: knallrød leppestift, løstsittende latter, elsker søtsaker og har en sterk opprørstrang mot sine overordnede og det mannsdominerte politiyrket. Bitte er type 4. Romantikeren eller individualisten. Hun vil snakke om følelser og er opptatt av det genuine, det ekte, og føler seg gjerne annerledes og vil gjøre ting på sin måte. Hun ville kanskje sagt dette: 

«Jeg kjenner at det opprører meg å ta liv, men det er jo samtidig noe ekte ved det i forhold til å kjøpe kjøtt innpakket i plast på butikken. Det føles vondt å drepe, men godt å spise et dyr som har levd fritt.»

Alva Sørsdal er en eksentrisk bestemor som trener yoga og spår fremtiden i tarotkort. Hun er også en type fire og sånn jeg ser for meg at hun ville ha svart på spørsmålet: 

«Jeg jakter kun med pil og bue, ei rifle er så vanlig, føles altfor lett. Og den følelsen det er å følge et spor, det får det til å sitre, til å kjenne at jeg lever.»

Siri Sørsdal er Alvas barnebarn. Hun bor på «hemmelig adresse» i Hallingdal. Hun jobber som spåkone på nettet og er Bittes forfyllede og utagerende barndomsvenninne.

Siri er Type 7. Eventyreren. En sjuer er alltid på jakt etter det som er gøy, de kjeder seg lett og finner ofte kjapt løsninger.  

Siri kunne ha svart dette: 

«Jakt er så morsomt! Man glemmer helt alle problemer og jeg føler meg så fri når jeg kan følge et spor etter en hare i snøen. Tenk alle fordelene med å bli kvitt ulv og Bjørn i Norge, vi burde finne opp et varslingssystem, en radar som kan overvåke ethvert bjørnehi sånn at vi kan føle oss trygge. Eller hva om turgåere kunne hatt en app som viser og registrerer at de nærmer seg et vilt. Det burde utvikles en sensor som kan ta lukta på dyra, akkurat som dyrene selv gjør.»

Heiki Stenvald er også i etterforskerteamet og er Type 3. En utretter. En treer er hva de gjør. De er effektive og arbeidsomme, de får ting gjort.

Han ville sagt: 

«Punkt nummer en – jeg trenger en rifle. Punkt to – jaktlinsens, og så et område. Så må jeg skaffe meg et jaktlag og så er det bare å sette i gang. Samtidig er det bare å lese seg opp, se filmer om hvordan det fungerer, eventuelt skaffe seg bikkje, gå på kurs, trene skyting og dressur, sette av en kveld i uka til hver av de tingene du trenger. Jeg har aldri drevet med jakt, men det er bare å skaffe seg kunnskapen, og så gjøre det. Det er mulig å bli god og oppnå dette innen et år om man bestemmer seg for det, tenker jeg, ved siden av jobb og familie.»

Gunder Rotefoss blir funnet drept i sitt eget hjem og igangsetter historien om Liksteinen. Han ligger innelåst i en kiste fra attenhundretallet. Han er datanerd, og nettroll, og Type 5. Iakttageren. En femmer vil gi deg fakta.

Gunder ville antagelig ha sagt

«Å drive jakt på elg innebærer at du har en jaktrifle og ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Ved harejakt derimot brukes tradisjonelt sett hagle, eller alternativt rifle om forholdene ligger til rette for det. Jakta starter i oktober i vårt område i Hallingdal.»

Lauritz Egge. Storbonde og det siste gjenlevende medlemmet av det opprinnelige jaktlaget som handlingen i Liksteinen dreier rundt. Han er Type 8. Frontkjemperen eller utfordreren. En åtter handler etter magefølelse og instinkt, de er ofte ganske tøffe selv om de er myke på innsiden. 

Lauritz: «Jakt er en nødvendighet, vi må ha mat. Det ligger i menneskets natur å jakte. Det er instinktet til alle pattedyr.» 

Og så vil han gråte i smug over at dyret måtte ofre livet.

Einar Kaasa. Bygdetullingen som bodde sammen med utstoppede harer. Han ble funnet død på Liksteinen. Einar er Type 2. Hjelperen. En toer vil hjelpe, men ikke uten å få noe igjen for det. Og det er de andre som skal oppdage at han trenger noe tilbake, det ville han aldri sagt selv.

Einar: «Jeg har ikke selv noe behov for å gå på jakt, men om du vil at jeg skal være med, hvis du trenger meg til noe, jeg kan pusse hagla for deg, hvis du vil?» 

Og så ville han tenkt inni seg: For da ville du sikkert ha lagd en nydelig elggryte og bedt meg på middag etterpå. 

Jonny Sørsdal er Siris bror, bygdas dyrlege og jaktlagets nye tilskudd. Han er Type 9. Fredselskeren. En nier vil utsette ting, spesielt det som er ubehagelig eller ting som krever noe av dem. De unngår konfrontasjoner og Jonny ville kanskje sagt: 

«Jeg aner ikke, tror jeg får sove på det, har vel ikke noe imot jakt, men det er jo ikke noe som er lett å svare på, gi meg et par uker så skal jeg tenke over saken.»

Ruth Paulsen er Siris psykolog og Ruths første klient var Siris mor som tok livet av seg da Siri var 18 år. Ruth er type 6. Loyalisten eller analytikeren. En sekser er gjerne djevelens advokat. På den ene siden … på den andre siden, ja … men …

Hun kunne hatt denne samtalen med Gunder:

Ruth: «Det er selvsagt hensiktsmessig å drive jakt, men på den andre siden så er det etisk uforsvarlig å drive jakt på utrydningstruede arter.» 

Gunder: «Det er helt greit å skyte en ulv, de tok åtte sauer i Flå i fjor.»

Han vil selvsagt ha visst nøyaktig tall. Bitte ville bare sagt, med dramatisk tonefall: Mange ulver! 

Ruth: «Ja, men det er ikke ulvens skyld. Sauebonden er nødt til å sikre seg.» 

Gunder: «Det har du rett i, vi får oppfordre alle til å ansette gjetere.»

Ruth: «Men tenk deg den kostnaden det vil innebære for bonden, kanskje kvoter på ulv kan være løsningen?» 

Gunder: «Da er vi enige om at ulv kan skytes?» 

Ruth: «Så enkelt er det ikke, økobalansen vil forstyrres.» 

Det vil være minst ni ulike måter å uttrykke seg på, enda flere når man tar med i betraktningen at hva de sier, og hvordan de reagerer, vil være avhengig av om de føler seg presset eller føler seg trygge. Og så har vi andre ting som vil spille inn – familieforhold, oppvekst, sykdom, venner, jobb og økonomi. 

Hvordan ville et overgrep i barndommen påvirke de forskjellige typene? 

Og hvis en av dem hadde begått en forbrytelse i barndommen, hvordan vil det prege dem i voksen alder?

En annen viktig ting å huske på, spesielt i krim – er at de kan lyve! De tar på seg masker og prøver å skjule hvem de er.

Selv er jeg en firer i enneagrammet, kanskje er det derfor jeg liker å skrive poetisk, melankolsk krim som jeg ønsker skal trigge følelser i leseren? At jeg er opptatt av de mellommenneskelige relasjonene og vil at leseren også skal føle? 

Og når jeg sier at jeg elsker å lage plott og kompliserte historier, er det en maske eller sannhet?

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *